Dette visste du ikke om retrieveren din...

Tror du hunden din ser dårligere enn deg? Det gjør den nødvendigvis ikke, bare annerledes. Når du kjenner til synssansens styrker og svakheter vil det være lettere å forstå din firbente venn.

Se for deg at du og hunden din står på en kortklipt grønn gressplen. En katt sitter stille på en høyball noen meter unna. Underlig at Fido ikke bryr seg, tenker du kanskje. Han som ellers blir «gal» ved synet av en katt.

Plutselig kaster en person en rød dummy (tøypose) høyt opp i lufta 30 meter unna.
– Apport!, kommanderer du.
Den signalrøde dummyen lyser opp i det vårgrønne gresset. Men Fido løper forbi… Hva skjer? Er han blitt dum?

Hunden din ser ikke rødt og grønt

Tidligere trodde man at hunder var fargeblinde og at de oppfattet verden i grånyanser. Dette er feil. Hunder ser fargene blå, gul og grå-nyanser, mens rødt og grønt fremstår som ulike nyanser av gult. Dette skyldes at ditt syn er innstilt på tre lysfrekvenser, mens hundens er innstilt på to. Dette er også grunnen til at hunden din kan ha problemer med å finne en rød dummy på en grønn plen.
Men det er ikke umulig. Fido kan nemlig skille ut tøyposen ved hjelp av form og/eller kontrast mot bakgrunnen. Den kan selvsagt også skru på nesa.

Slik vi tobeinte ser dummyer på bildet over

Slik hunden din oppfatter det fargerike bildet over, ifølge appen Dag Vision

På videoen øverst ser dere hunden min, Pascal, plukke opp en rød dummy på en grønn plen. Hva tror du? Bruker han synet eller nesa?

Ifølge en artikkel i shootinguk.co.uk hevder artikkelforfatteren, Nick Ridley, at blå og lilla dummyer (treningsgjenstander) er enklest for hunden å se mot en grønn gressplen. Han anbefaler å bruke oransje og røde dummyer hvis apporten skal ligge skjult, og blå eller lilla hvis apporten skal være synlig. Noe å tenke på for deg som trener retrieverarbeid.

Personlig bruker jeg for det meste hvite dummyer hvis jeg har et ønske om at hunden skal se dummyen godt. De gir også god kontrast til både en grønn plen og en mørk skog.

Hunden din ser fire ganger bedre enn deg i mørket

Reseptorene i netthinnen tar til seg lys i ulike bølgelengder og er inndelt i to ulike typer celler: staver og tapper. Tappene gir fargesyn og skarpt syn, mens stavene gir svart-hvitt-syn og syn i mørket.

Hunden har flere staver i øyets netthinne, noe som gjør at den ser bedre enn deg i dårlig lys. I tillegg har den en speillignende struktur i bakre del av øyet, kalt Tapetum lucicum. Tapetum bidrar også til bedre syn om natten.

Tapetum lucicum er en speillignende flate i øyet som reflekterer lyset tilbake til netthinnen. Du oppdager Tapetum ved å lyse på hunden din i mørket med lommelykt eller ved å ta bilde av den med blitz. Når du får røde øyne, så får hunden din glødende øyne, som Pascal og Lava på dette bildet.

Hvorfor hunden ser bedre i mørket skyldes mest sannsynlig at vi har fått utdelt syn etter behov. Mennesket har hatt større behov for å se farger og detaljer for å kunne sanke mat på dagtid. Mange grønnsaker og frukter er for eksempel røde når de er modne og grønne når de er umodne.

For hunder er ikke frukt og grønt crême de la crême. Kjøtt er langt mer interessant. Ville hunder har hatt et større behov for å jakte store deler av døgnet, spesielt i grålysningen når byttedyrene er aktive.

Ser ting i bevegelse skarpt, men dårlig på å se ting som står stille

Undersøkelser viser at hunden din kan identifisere deg på 800 til 900 meter – når du er i bevegelse. Avstanden reduseres til 500 – 600 meter når du står stille.

Det er vanskelig for hunden din å se kattungen på bildet nedenfor klart og tydelig. Det skyldes dels at katten ligger stille, og dels at avstanden er så kort. Hvis hunden din skulle slumpe til å få øye på katten vil omrisset av dyret være tåkete.

Hvis kattungen derimot begynner å løpe over gårdsplassen endrer situasjonen seg brått. Når ting beveger seg på avstand er hundens syn overlegent. Den naturlige forklaringen er igjen hundens opprinnelse som jakthund. Mens du sanket bær, hadde hunden din større behov for å få øye på byttedyr, for å bli mett i magen.

Sitt stille pus, så oppdager forhåpentligvis ikke «miniulven» deg.

Hunden har bedre sidesyn

Hunden din har øynene plassert på hver side av hodet, mens dine er plassert midt i ansiktet. Synet ditt dekker en vinkel på rundt 180 grader, mens hundens dekker en vinkel fra 240 grader og opp til 270 grader (avhengig av hvilken rase man har)

Hundens vidvinkelen er viktig i jaktsituasjoner. Det gjør den i stand til å oppdage en hare som kommer hoppende inn fra siden, lenge før deg.

Ulike raser ser ulikt

Hvordan hunden din ser avhenger også av rase og hvor på skallen øynene er plassert. Kortnesede hunder har øynene foran på hodet, mens langnesede hunder har øynene plassert mer ut til siden.

På bildet over ser du «ekstremvariantene». Whippeten med sin lange nese og mopsen med sin korte. Øynene til mynden er plassert på hver side av hodet, mens mopsens er plassert mer midt i ansiktet.

Mynder sies å være overlegne alle andre raser når det kommer til å oppdage bevegelser på avstand. Synet deres dekker en vinkel på opp mot 270 grader. De er skapt for å jage etter byttedyr, og se ting i det fjerne. Mopsen, er ifølge en australsk studie, i den andre enden av skalaen. Deres syn ligner mer på vårt.

Nevrologen Dr. Alison Harman fra Australia har avdekket at kortnesede hunder, som mops, har tre ganger så høy tetthet av nerveender i det som utgjør skarpsynet i hundens øye. Hun anslår derfor at kortnesede hunderaser har et bedre detaljsyn. Når en mops ligger i fanget og ser opp i ansiktet ditt, får den sannsynligvis mer informasjon enn en hund med lang snute.

Men det er ikke bare mynder som er kjent for å være visuelle. Også retrievere og gjeterhunder har i generasjoner brukt synssansen i deres daglige arbeid, enten oppgaven har vært å gjete sau eller å markere fugl som faller til bakken.

Jeg undrer… Mange hevder at flat coated retriever er den av de seks retrieverrasene som er best til å markere hvor fuglen faller. Kan dette ha noe med snutelengden og hvor øynene er plassert på skallen, mon tro?

Kilde: Artikkelserien «Hundens sanser» publisert i Hundesport i 2014 skrevet av undertegnede.