5 vanlige feil når du trener retrieveren din

Stanger du hodet mot veggen? Kjenner du at du begynner å bli utålmodig, irritert og frustrert fordi du føler hunden din ikke får til øvelser som jaktfot, sitt på fløyte eller kanskje avlevering i hånd? Før du gir enten hunden eller instruktøren sparken, bør du ta en titt på fem klassiske førertabber. Det er mulig du må endre strategi.

#1 Er du inkonsekvent?

Gir du hunden din motsigende og utydelige signaler? Lar du for eksempel den firbeinte trekke i båndet på morgenturen, men forlanger korrekt posisjon og null snusing om ettermiddagen i det samme båndet? Kanskje lar du hunden din også snuse og dra i båndet på tur med en venninne, men ikke når dere er på tomannshånd?

Når det blir mange gråsoner og inkonsekvens er det vanskelig for hunden din å vite hvilke regler som gjelder når. Ikke minst vil den trekke mer i båndet om den opplever at det lønner seg å gjøre det. Det gjelder uansett om belønningen er en hestebæsj, tisseflekk, halvspist kebab eller en dummy.

Et tips for å unngå dette er å ikke la hunden dra i kobbel i det hele tatt – i hvert fall ikke i det båndet du trener jaktfot med. Du kan for eksempel heller ha på hunden en sele, et eget bånd eller slippe den fri når den får lov til å snuse eller bare skal på en tissetur.

 Jo, oftere hunden lykkes i å komme frem til det den vil ved å trekke i båndet, dess mer vil den trekke. (illustrasjonsfoto)

# 2 Vanner du ut kommando-ordene?

Sitt og bli! Sitt og bli! Sitt, for tusan! Sitt!

Fortsetter du å messe “Sitt!” når hunden ikke sitter, blir kommando-ordet til slutt støy og ubetydelig bakgrunnsmusikk i den firbeintes ører. Når hunden ikke forstår oppgaven og/eller kommando-ordet – vasker du ordene bort. Til slutt betyr «Sitt og bli!» ingenting..

Ta heller to steg tilbake. Det vil si gjør oppgaven enklere, slik at hunden din lykkes. Da skal det holde å si kommandoordet kun en gang eller maks to.

Det samme gjelder hvis du snakker til hunden din i hele setninger eller føyer til den ene bisetningen etter den andre. Da forsvinner budskapet i ordflommen. Det funker på et menneske, men ikke en hund.

«Sitt, Pluto! Nei, ikke sånn. Du må høre etter hva jeg sier. Du må gjøre det sånn her! Forstår du det? Flytt deg! Sånn, ja!»

Keep it simple, og våg å ta to steg tilbake i treningen!

Hvis hunden din ikke kan øvelsen 100 prosent er det meningsløst å si «Sitt!» når hunden står på to ben. Da må du hjelpe hunden til å lykkes i stedet for å vanne ut kommandoordet.

#3 Byr du på deg selv?

Hvem er den beste læreren du har hatt? Er det hun som sto som en saltstøtte og leste monotont opp fra pensum eller han som tok frem gitaren og spilte “Jailhouse rock” hvis du jobbet godt? Jeg er ikke i tvil om hvem som har fått meg til å yte mest. Det var lektor Paulsen. Ja, han med gitaren. Tydelig, forberedt og engasjert når han underviste og lett og leken når han var fornøyd. Elvis kan nok ikke hjelpe hunden din, men du kan ved å bruke et engasjert kroppsspråk og et bevisst toneleie.

Når hunden gjør noe du er dødsfornøyd med – klapp i hendene og ta gjerne en liten seiersdans. Snakk oppmuntrende – slik at hunden oppfatter det som ros. Kjenner du at det knyter seg i magen? Du føler deg kanskje ikke som noen skuespiller og tenker at godbiter får være belønning nok. Men hva gjør du den dagen lommene dine er tomme? Du bygger opp en unik relasjon ved å by på deg selv. Det er hyggeligere at det er deg hunden blir glad for å komme til og ikke bare godbitene.

Når du byr på deg selv blir du den kule, ikke alt annet rundt.

#4 Går du for fort frem?

Det er viktig at du tar deg tid til å bygge stein på stein slik at retrieveren din får en solid grunnmur. Det er først da retrieverarbeid blir skikkelig morsomt.
Mange hundeeiere blir fristet til å ta på sjumilsstøvlene fordi de ser andre på sosiale medier ta øvelsen ett hakk lenger. Det er gjerne nå hullene i grunnmuren oppstår.

På grunnkurset i apportering og jaktlydighet online starter for eksempel oppgaven «Avlevering i hånd» innendørs i en lang smal gang hjemme hos deg selv. Dette for å unngå æresrunder og forstyrrelser som tar fokus fra hunden din. Målet er å lære hunden din at avlevering i hånd er en byttehandel begge parter tjener på. Når prinsippet er etablert – først da er hunden klar for å gjøre øvelsen i et mer forstyrrende miljø.

Starter du å lære hunden din avlevering i hånd utendørs på en stor åpen slette er sjansen stor for æresrunder.

#5 Kvalitet fremfor kvantitet

Det finnes forskning som viser at du og jeg ikke klarer å holde fokus i mer enn ca 20 minutter uten pause. Det skulle ikke forundre meg om det samme gjelder for hunder.

Når det kommer til valper og unghunder tror jeg vi må langt under 20 minutter. 5 til 10 minutter er ofte mer enn nok.

Når du holder på for lenge er sjansen stor for at hunden din går lei og mister motivasjonen. Den begynner å slurve og sannsynligheten for at den lagrer feil bilde av øvelsen i hjernen øker.

Dette igjen øker oddsen for at det blir rusk i maskineriet også på neste trening. I stedet for motsatt – at hunden tar frem et korrekt bilde av øvelsen fordi du stoppet treningen – når det gikk som best.

Et eksempel er avlevering av dummy i hånd fra vann uten å riste seg eller slippe dummyen ved vannkanten. Du har kanskje kjørt langt for å finne et sted som egner seg for den slags øvelser. Når du starter treningen får hunden din det til på andre forsøk. Hopp i havet og hurra meg rundt! Så utrolig gøy!

Når noe går bra – har både du og jeg lyst til å fortsette. Det siste vi tenker på er å pakke snippesken og reise hjem. Men det er altså det som er lurt å gjøre i denne settingen. I det minste ta en pause, og gjøre noe annet etterpå.

Hvis du fortsetter i det uendelige er risikoen stor for at hunden din går lei, og begynner å slippe dummyen ved vannkanten igjen. Den euforiske stemningen forsvinner, og dere avslutter med frustrasjon, skuffelse og feil bilde av øvelsen.

Så moralen er – gi deg på topp når det går som best!

Gi deg på topp når det går som best. Da øker du sjansen for perfekt øvelsen neste gang du skal trene.