12 tips til hvordan du kan trene retrieverarbeid om vinteren

Legger du dummyene på hylla når vinteren kommer? Her er 12 tips til hvordan treningen kan bli mer lystbetont – selv om snøskavlene blir høye, nettene lange og kulda setter inn. 

Mørkt, kaldt og altfor mye snø. Brrr! Det frister kanskje mer å dumpe ned i sofaen foran en knitrende peis enn å gå ut i kulda med hunden for å trene? Eller kanskje det er nå du hiver deg med lydighet- og agilitygjengen som trener i en lys og oppvarmet hall? Kom deg ut! Vintertrening er gøy, bare du er riktig skodd og har noen å trene sammen med.

#1 Kle på bikkja!

Au! Det er ingenting som kjennes verre enn når kuldegradene smyger seg inn i skoene og gjør tærne blå og stive. Men det finnes en behagelig løsning – varmekabler – da går du som på et varmt stuegulv i time etter time.

Men hva når du kommanderer “Sitt!” og “Bli!” og forlanger at den firbente skal sette stjerten på blåisen i 5 minutter i minus 10 grader? For å unngå en skjelvende hund med klapprende tenner, setter jeg på den et varmt dekken.

Fjollete, sa du? Nei, hvorfor det? Så fremt ikke hunden din har pels som en samojed, forbygger man skader ved å tilby en vinterfrakk under statisk trening. Går du over til mer“eksplosiv” trening er det jo bare å skrelle av dekkenet.

Under pauser og passivitetstrening legger jeg ofte hunden min ned i en Järvenpose – og er det skikkelig kaldt tar jeg på potesokker. Da unngår du en hund som hinker rundt på tre ben.

Med vinterfrakker på – kan du trene statisk selv om kvikksølvet kryper nedover.

#2 Skaff deg riktig utstyr

Tidligere var jeg redd for å kaste dummy til hunden min når det var snø og kulde. Jeg var bekymret for diagnosen “apportvegring”. Det finnes heldigvis alternativer til tekstil på riktig kalde dager, nemlig pelsdummyer.

Er du fingernem kan du sikkert feste pels til dummyene selv. Har du ti tommeltotter som meg – kjøper du dem i en nettbutikk. Men det er ikke alltid lurt å blande tøydummyer og dummyer med pels om hunden skal hente en av flere. Pels står som regel høyere i kurs enn tøy – noe som øker faren for bytting.

Pelsdummyer er langt mer behagelig å ha i munnen enn tekstil på riktig kalde dager.

#3 Det finnes lys i mørket

Fra Lindesnes til Nordkapp drar de aller fleste på jobb når det er mørkt, og kommer hjem når det er mørkt i perioden oktober/november til februar. Så hvor i huleste skal man trene jakt da? Det er nå det gjelder å være kreativ og bruke nettverket ditt.

Mulighetene kan være mange:
• En opplyst fotballbane eller parkeringsplass (etter at de ansatte har dratt hjem for dagen og du har tillatelse)
• En låve eller et lager
• En gårdsplass eller et større tun – som man kan lyse opp med “snekkerlamper”

I dagslys finnes det enda flere muligheter:
• Tråkk opp rette fine linjer på et snødekt jorde eller gresslette
• Kanskje du kan overtale en bonde til å måke opp en dirigeringstrasé på et jorde?
• Finn steder der sola smelter bort snøen først
• Men ikke tren på nøyaktig samme sted hver gang. Eller – forsøk i det minste å se stedet du trener med nye øyne fra gang til gang, slik at opplegget ikke blir identisk.

Finn gjerne områder, som her ytterst på en odde, der det er mindre snø enn andre steder.

#4 Heiagjengen – får deg ut av sofaen

Uten treningskompisene mine hadde jeg endt opp i vinterdvale – slik jeg gjorde med mine tidligere hunder. Fellestreningene og det sosiale rundt er ukas høydepunkt selv om det er is og snø.

Men hvordan får man dette til å fungere optimalt. Her kommer noen tanker:
• Ha en fast treningsdag – som inkluderer en viss grad av forpliktelse
• La alle bidra – også nybegynnere. Husk at erfarne også ønsker å komme til ferdig dekket bord. Jaktlydighet er en ganske nær slektning av både konkurranselydighet og hverdagslydighet (sitt og bli, innkalling og fot) som selv relativt ferske førere kan organisere
• Sett dere hver deres mål – og hjelp hverandre frem mot disse
• Ta hensyn til nivå. Gjør oppgavene enklere for de som har hunder som ikke er kommet så langt i treningen. Blir det for mye “trøkk” i form av kast, skudd og fløytelyder – så del dere i to eller flere grupper

Å trene sammen med andre gir inspirasjon og motivasjon til videre trening.

#5 Utnytt vinterens snøformasjoner

Vinteren gir mange muligheter for dirigeringstrening. Nå får du snorrette hjelpelinjer servert på et sølvfat, takket være brøytebiler, turgåere og snøscootere.

Du kan bruke:
• Brøytekanter
• Opptråkkede stier på vann og i skogen
• Scooterløyper med hard såle – dersom det er lov

#6 Fra snøengler til jaktfot

Du kan:
• Trene fot mens en medhjelper går foran og kaster dummyer
• Trene sitt og bli mens du lager en snøengel, tar en kaffekopp eller kaster dummyer foran og bak hunden
• Fyre av et skudd (hvis det er mulig) etterfulgt av 2 minutters stillhet

#7 Vilttrening om vinteren

Har du en hund som henger over viltet eller en som blir høy som et hus bare den kjenner lukta? Jeg tror begge typer har godt av jevnlig trening med vilt – i det minste en gang i måneden på vinterstid. Mitt hotteste tips er å kjøre spleiseparty – slik at ikke fryseren blir tom før du kommer til jul. Alternativt kan du bruke pelsdummyer med viltlukt eller tøydummyer med fuglevinger på.

Hold vilttreningen vedlike – slik at du får kontinuitet og progresjon i treningen.

#8 Vann og felt kan vente

Jeg trener verken vann eller felt om vinteren. Vannet er kaldt og mange fryser igjen midtvinters. Men er du supertent på å få dette til, og bor på et sted der isen ikke bryter opp før i juni, ja da kan det jo være det går an å leie et terapibasseng/hundebasseng.

I hvert fall kjenner jeg til at enkelte eiere av portugisisk vannhund gjør dette, når de trener hundene sine i hundesporten vannarbeid. Felt hadde jeg ikke giddet å bekymre meg over før snøen er borte. Tren heller på at hunden skal raskt hjem med hver dummy – så unngår du at hunden begynner å bytte dummyer på feltet neste sesong.

Vann og felt kan vente til isen sprekker opp og skogen atter blir grønn.

#9 Snus deg frem til en bar flekk

Nærsøk er ikke optimalt i snø og sterk kulde for en nybegynner innen jakt. Men er du kreativ, finnes det muligheter:
• Under et granskjørt
• I fjæra hvis havet har vasket bort snøen
• Under presenningen til en båt
• Under ei låvebru

Snø er ikke optimalt for en nybegynner som skal lære nærsøk.

#10 La hunden danse etter din fløyte

De fleste går flere lufteturer med hunden sin om dagen. Disse bør du utnytte til å trene stopp på fløyte og innkalling.

Slipp hunden løs, blås stoppsignal og belønn kraftig med tennisball eller godbit. Slipp hunden fri igjen, og etter en stund, når hunden er passe oppmerksom, blåser du innkallingssignalet. Belønn kraftig med tennisball eller godbit. Slik fortsetter du. Det skal ikke mange repetisjonene til, før du har en svært oppmerksom hund.

#11 Passivitet på utfartsparkeringer

Utfartsparkeringer en søndag i slutten av februar, er ikke så ulikt det man møter når en ankommer en jaktprøve. Biler, folk og hunder som kommer og går. Mange tisseflekker er det også. Så hvorfor ikke ta en stille stund på sekken mens birkenløpere, hunder og barn passerer forbi?

Spenner du på skiene etter en god passivitetsøkt, kan du prikke inn formtoppen før neste sesong. Sus innover løypa til nærmeste vaffelstue. Her tar du ut järvenposen og trener enda litt mer passivitet.

Det er alltid hyggelig å være flere på kalde vinterdager.

#12 Grip de enkle mulighetene

Det mest behagelige, og kanskje minst ressurskrevende, er å trene passivitet hjemme i din egen stue. Ta på jaktklærne, finn frem sittesekken, kommander “Dekk!” og skru på TV-skjermen. Kanskje får du med deg hele Dagsrevyen eller muligens bare introduksjonen. Er du ekstra kreativ kan du snurre andejakt med skudd og fløytepip i stedet. Du får nok ikke samme effekt som på en jakt – men forhåpentligvis er det litt mer spennende for bikkja enn nyhetsankeret på skjermen.